Normalen for de fleste i arbeidslivet har lenge vært å være fast ansatt. Før i tiden, jobbet man lenge i en bedrift, og byttet sjeldent jobb. I Japan, til tross for litt utvikling mot et friere arbeidsmarked de siste årene, er normalen at man fremdeles jobber i samme bedrift hele livet. Her i vesten, i USA og Storbritannia spesielt, har tendensen gått mot et mer hyppig skifte av arbeidsplass. Den siste trenden går enda lengre. I bedriftene reduserer man antall fast ansatte, og baserer seg mer på å hyre inn frilansere.
I Storbritannia har det vært en enorm vekst av nulltimerskontrakter. Det siste estimatet, rapportert av avisa «The Guardian», estimerer at antall personer på nulltimerskontrakter har nådd et rekordnivå på 1,7 millioner. Tallet representerer 6% av arbeidsmarkedet. Foreløpig en lav prosent, men en prosent som vokser. Det var bare 100.000 på nulltimerskontrakter i 2005.
I statene bruker de ordet «freelance» - som er et mer kjent utrykk for oss, og oversettes fonetisk til frilans. Den siste undersøkelsen utført av Forbes konkluderte med at 55 millioner amerikanere (2 millioner flere enn året før) – hele 35% av arbeidsføre personer – betegnet seg selv som frilansere. Det er lett å tro at dette er en skyggeside av kapitalisme, og utnyttelse av arbeiderne, men 63% oppga til Forbes at det var deres eget valg.
Dette er en interessant observasjon, og i tråd med mentaliteten av «millennials» (personer født mellom 1980 og 1995) som (i følge stereotypen) – skyr forpliktelser, gir frihet høy prioritet, og bytter jobb ofte.
Her på berget pleier vi å ligge litt etter våre fettere over dammen, men konseptet tilkallingsvikar er godt etablert, selv om ordningen ikke kan beskrives som frilansaktivitet, i og med at de fleste som jobber som tilkallingsvikar er ansatte.
På sett og vis, kan selvstendige næringsdrivende defineres som frilansere – i den forstand at de til en viss grad har frihet til å bestemme selv hva de vil gjøre. Men det må sies at det er en «frihet» som i de fleste tilfellene gir carte blanche til å jobbe fletta av seg.
Så, har vi her i Norge ekte frilansere? Svaret er ja. Innen underholdnings/artist-bransjen har dette alltid vært normalen. Etter krisen i olje- og gassindustrien, har det begynt å utvikle seg en slags Uber/AirBnB for ingeniører. Ingeniørene ble fanget i en spiral av oppsigelse – ansettelse (for de heldige) – og atter en gang oppsigelse. Det er klart, at det oppsto et behov for å få kontroll over sin egen arbeidssituasjon.
I følge intervjuet i Teknisk Ukeblad så Marcus Hølland Eikeland at kartet ikke stemte med terrenget. Samtidig som det var overskudd av ledige ingeniører, tok de tradisjonelle bemanningsbyråene fremdeles mellom 50.000 og 150.000 kroner for å formidle en ingeniør. Engineer.it ble født. På nettstedet Engineer.it kan arbeidsgivere legge inn jobber de trenger å få utført, mens ingeniører kan lage egen profil og bygge opp sin egen CV gjennom ulike oppdrag de gjennomfører. Begge sider gir hverandre poeng – akkurat som AirBnB.
Hva med fremtiden? I overskuelig fremtid blir det nok fremdeles en blanding av fast ansatte, innleide og frilansere. Men proporsjonene i denne blandingen vil nok forandre seg i retning av flere frilansere.
Det aller siste tilskuddet er «Virtuelle Tjenester» - som utføres av «Virtuelle Assistenter». Konseptet er godt kjent i USA, er på fremmarsj i Storbritannia, men er relativt ukjent her i Norge. Det er en gavepakke for arbeidsgivere. «Virtuelle Assistenter» er på en måte tilkallingsvikarer, men som ikke er fast ansatt – de er selvstendige næringsdrivende. Det i seg selv innebærer betydelige besparelser for arbeidsgiveren. Videre, jobber virtuelle assistenter fra sitt eget kontor, vanligvis i sitt eget hjem. Med andre ord, det er ikke arbeidsgiveren som må betale for assistentenes telefoner, kontorplass, PC, strøm eller skrivere – det er assistenten selv som sørger for at hun/han har den nødvendige infrastrukturen for å få utført arbeidet.
Det er klart at det er langt fra alle funksjoner som kan utføres av en virtuell assistent – men det er forbløffende mange oppgaver som kan. Som med mye annet, begynte det først i USA, hvor det nå er et hurtig voksende segment av arbeidslivet.
Når bedriftene i Norge blir kjent med konseptet, og de store fordelene som virtuelle tjenester kan tilby, vil det bli potensiale for stor vekst her også.
Sekretær.no er en av de få allerede etablerte bedrifter innen virtuelle tjenester i Norge – og er godt plassert med en voksende kundeportefølje til å ekspandere i takt med behovet som kommer.
Fremtiden er her: Sekretær.no
